lørdag 11. desember 2010

Morgen i Gramsh


Jeg har alltid elsket å høre en by våkne. Dette har jeg gjort siden jeg som første gang var i Paris som tiåring, lå med vinduet åpent og hørte alt starte opp; gatefeiere,  vannet som ble spylt ut over gater og vann som sildret i rennesteinene.

Hotell Tomorr i Gramsh har to muligheter for rom valg, hvis du ikke regner med timesrommen i første etasje. Enten har du rom mot bakgården eller du har mot hovedgaten.  Bor du ut mot bakgården har du to hunder som bråker fra klokken 4. Ikke så galt. Bor du ut mot hovedgaten har du også gode muligheter for å våkne klokken 4. 

Først kommer søpletømmerne.  Det går ikke stille for seg, men rent og fin blir det.

Etter dette er unnagjort entrer drosjene rådhusplassen og stiller seg klar for dagens oppdrag.  Alle tester motorene ved og ruse en del ganger, ikke samtidig men en etter en. Det gjør jo at det ikke blir for stille. 

Skulle det bli stille kommer det alltid en lastebil som passer på å tute i alle kryss for unngå kollisjoner. Det er jo bare en liten detalj at det ikke er noen annen trafikk på denne tiden.  Er så vinden heldig kan du få med bønneropene fra moskeen, men da er jo klokken 5 og det er på tide å komme seg opp.

Løsningen er ganske enkel hvis man trenger søvn; man legger seg tidlig. Og egentlig er det ingen utfordring og noe å klage over. Hovedgaten i Gramsh stenges nemmelig for biltrafikk mellom 5 og 9 om kvelden. Etter det er det ikke noe særlig som skjer i byen. Så; tidlig i seng og tidlig opp. Enkel kulturtilpasning ;-)


tirsdag 7. desember 2010

Om Twitter og overvåking

I går gikk jeg forbi Dajti Hotell her i Tirana. Dette hotellet er kjent for å ha vært gjennomhullet og fullt av mikrofoner.  Under kommunist regimet måtte alle utlendinger bo her. Hvis du som albaner drakk kaffe mer enn en gang her ble du innkalt til sikkerhetspolitiet til en ”liten prat”. 

I dag er overvåkningen enklere. For en stund siden benyttet jeg en flyplasstaxi til flyplassen, var på et møte i Wien og dro tilbake samme dag. To dager senere skulle jeg til Norge. Jeg ringte igjen til taxisentralen. Alt vel, taxi skal komme. Så gikk det to minutter. Mobilen ringer og taxisjåføren er på tråden ”Er du sikker på at du skal ha taxi, du er jo i Norge”.

Vel,  da er det nok ofte noen som vet hvor jeg er fortsatt  J

Nå har jeg også begynt å Twittre. Først tenkte jeg dette var noe for politikere som likte korte beskjeder og forsøk på vervig av velgere. Men så viser det seg at mange tenker mer og legger link til en Blogg.
Vel, nå lar jeg meg frivillig overvåke på Twitter. Forskjellen fra før er nok bare at man på Twitter kan velge om man forteller hvor man er eller om man snakker sant. Men bare følg meg så får vi se om jeg forteller alt om hvor jeg er J

søndag 5. desember 2010

Søndag i Tirana

Denne uken har det regnet og mye av Albania er under vann. Jeg kom meg over broen på bildet før det var for sent. Få timer senere sto den to meter under vann. Derfor er det deilig når solen kommer tilbake og temperaturen stiger. En tur i parken er da ikke å forakte. Alltid mye folk på en søndag. Noen sitter å spiller Domino mens andre leser avisen, prater eller bare ser. I tillegg har vi jo de som gjeter dyrene sine. Jeg møtte en av dem på vei inn i parken. Nei her trenges ingen gressklipper.

Bra man har høy bil

De svingte inn i parken før resturanten