tirsdag 30. november 2010

Uten visa til Europa



Fra 15. desember 2010 trenger ikke albanere visa til Schengen området. Det var en stor dag for alle albanere når dette ble endelig vedtatt 8. november i år. Etter den tid har både Statsministeren, Utenriksministeren og Innenriks ministeren advart albanerne mot å tro at dette er en åpning for å emigrere. Er det grunn til bekymring? Meningene er delt blant albanerne selv.  På den ene siden har vi de som mener at de som ønsker seg ut alt er ute. Lovlig eller ulovlig. De som er igjen har et ønske om å være med på den oppsvingen som vil komme i Albania. På den andre siden har vi pessimistene som ikke ser at Albania utvikler seg fort og mener at den eneste fremtiden er å komme seg ut av landet.  

Albania er snart på full fart opp, så hvorfor dra :-)

søndag 28. november 2010

Albania i Nato



Sikker? Du visste det? Bra!

Ja, Albania er medlem av Nato. Det skjedde 4. april 2009. Og som vanlig med stor fest og fyrverkeri. I Albania finner du ingen ”Nei til Nato” bevegelse. Her er det bare positive meninger om saken. Et medlemskap sikrer i følge den allmenne oppfatningen freden og umuliggjør okkupasjon fra naboer, store som små. Hæren moderniseres så fort det går.


Styrker er blant annet sendt til Afghanistan.



Jeg hadde ikke satt en krone på Albanias muligheter til Nato medlemskap for 20 år siden. Noe å tenke på når vi planlegger 20 år fremover J

Nasjonaldager i Albania

 dag er det nasjonaldag i Albania; den første av to. Dagen i dag er et minne om slutten på 500 år under Ottomansk herredømme (1912). Dagen i morgen er en feiring av når den siste tyskeren dro fra landet etter 2. verdenskrig. Nå har det foregått en debatt om når den siste tyskeren dro fra landet. Historikerne har nå landet på at det var på morgenen den 29. november 1944 (kl 0500). Dermed har man beholdt to dager for feiring. Dette løser også et annet problem, venstre siden i politikken feirer en dag, høyresiden den andre.

Hvorfor drodler jeg

I denne bloggen vil jeg komme med små og store tanker som "rammer" meg. Jeg vil drodle om likt og ulikt!

Selv er jeg en evig optimist, tror på det gode og har lite å klage over. For tiden reiser jeg en del rundt, så det vil sikkert bli mye om mennesker jeg møter og tanker jeg gjør meg rundt det de sier og gjør. Når jeg reiser er jeg først og fremst ute etter å finne det som er annerledes enn i Norge, ikke for å finne ut at Norge er best, men for å ta med lærdom hjem om andre løsninger som kan være vel så bra som de vi har.  Det er to typer turister jeg er uenige med:
  1. De som reiser rundt og forteller at alt er mye bedre i Norge
  2. De som uansett hvor de er forteller om en tidligere tur.
Selv liker jeg å se det som er bra der jeg er, samt være til stede der, men her er man ulike :-)

Når man ser norske medier fra utlandet blir man også opptatt av hvor navlebeskuende vi er i Norge. Det finnes viktigere ting her i verden enn hvem som vinner "Skal vi danse" eller hvilken fotbalspiller som har mest vondt i kneet.

Vel, dette var en innledning og litt bakgrunn.  Kommer tilbake.