lørdag 11. desember 2010

Morgen i Gramsh


Jeg har alltid elsket å høre en by våkne. Dette har jeg gjort siden jeg som første gang var i Paris som tiåring, lå med vinduet åpent og hørte alt starte opp; gatefeiere,  vannet som ble spylt ut over gater og vann som sildret i rennesteinene.

Hotell Tomorr i Gramsh har to muligheter for rom valg, hvis du ikke regner med timesrommen i første etasje. Enten har du rom mot bakgården eller du har mot hovedgaten.  Bor du ut mot bakgården har du to hunder som bråker fra klokken 4. Ikke så galt. Bor du ut mot hovedgaten har du også gode muligheter for å våkne klokken 4. 

Først kommer søpletømmerne.  Det går ikke stille for seg, men rent og fin blir det.

Etter dette er unnagjort entrer drosjene rådhusplassen og stiller seg klar for dagens oppdrag.  Alle tester motorene ved og ruse en del ganger, ikke samtidig men en etter en. Det gjør jo at det ikke blir for stille. 

Skulle det bli stille kommer det alltid en lastebil som passer på å tute i alle kryss for unngå kollisjoner. Det er jo bare en liten detalj at det ikke er noen annen trafikk på denne tiden.  Er så vinden heldig kan du få med bønneropene fra moskeen, men da er jo klokken 5 og det er på tide å komme seg opp.

Løsningen er ganske enkel hvis man trenger søvn; man legger seg tidlig. Og egentlig er det ingen utfordring og noe å klage over. Hovedgaten i Gramsh stenges nemmelig for biltrafikk mellom 5 og 9 om kvelden. Etter det er det ikke noe særlig som skjer i byen. Så; tidlig i seng og tidlig opp. Enkel kulturtilpasning ;-)


tirsdag 7. desember 2010

Om Twitter og overvåking

I går gikk jeg forbi Dajti Hotell her i Tirana. Dette hotellet er kjent for å ha vært gjennomhullet og fullt av mikrofoner.  Under kommunist regimet måtte alle utlendinger bo her. Hvis du som albaner drakk kaffe mer enn en gang her ble du innkalt til sikkerhetspolitiet til en ”liten prat”. 

I dag er overvåkningen enklere. For en stund siden benyttet jeg en flyplasstaxi til flyplassen, var på et møte i Wien og dro tilbake samme dag. To dager senere skulle jeg til Norge. Jeg ringte igjen til taxisentralen. Alt vel, taxi skal komme. Så gikk det to minutter. Mobilen ringer og taxisjåføren er på tråden ”Er du sikker på at du skal ha taxi, du er jo i Norge”.

Vel,  da er det nok ofte noen som vet hvor jeg er fortsatt  J

Nå har jeg også begynt å Twittre. Først tenkte jeg dette var noe for politikere som likte korte beskjeder og forsøk på vervig av velgere. Men så viser det seg at mange tenker mer og legger link til en Blogg.
Vel, nå lar jeg meg frivillig overvåke på Twitter. Forskjellen fra før er nok bare at man på Twitter kan velge om man forteller hvor man er eller om man snakker sant. Men bare følg meg så får vi se om jeg forteller alt om hvor jeg er J

søndag 5. desember 2010

Søndag i Tirana

Denne uken har det regnet og mye av Albania er under vann. Jeg kom meg over broen på bildet før det var for sent. Få timer senere sto den to meter under vann. Derfor er det deilig når solen kommer tilbake og temperaturen stiger. En tur i parken er da ikke å forakte. Alltid mye folk på en søndag. Noen sitter å spiller Domino mens andre leser avisen, prater eller bare ser. I tillegg har vi jo de som gjeter dyrene sine. Jeg møtte en av dem på vei inn i parken. Nei her trenges ingen gressklipper.

Bra man har høy bil

De svingte inn i parken før resturanten

tirsdag 30. november 2010

Uten visa til Europa



Fra 15. desember 2010 trenger ikke albanere visa til Schengen området. Det var en stor dag for alle albanere når dette ble endelig vedtatt 8. november i år. Etter den tid har både Statsministeren, Utenriksministeren og Innenriks ministeren advart albanerne mot å tro at dette er en åpning for å emigrere. Er det grunn til bekymring? Meningene er delt blant albanerne selv.  På den ene siden har vi de som mener at de som ønsker seg ut alt er ute. Lovlig eller ulovlig. De som er igjen har et ønske om å være med på den oppsvingen som vil komme i Albania. På den andre siden har vi pessimistene som ikke ser at Albania utvikler seg fort og mener at den eneste fremtiden er å komme seg ut av landet.  

Albania er snart på full fart opp, så hvorfor dra :-)

søndag 28. november 2010

Albania i Nato



Sikker? Du visste det? Bra!

Ja, Albania er medlem av Nato. Det skjedde 4. april 2009. Og som vanlig med stor fest og fyrverkeri. I Albania finner du ingen ”Nei til Nato” bevegelse. Her er det bare positive meninger om saken. Et medlemskap sikrer i følge den allmenne oppfatningen freden og umuliggjør okkupasjon fra naboer, store som små. Hæren moderniseres så fort det går.


Styrker er blant annet sendt til Afghanistan.



Jeg hadde ikke satt en krone på Albanias muligheter til Nato medlemskap for 20 år siden. Noe å tenke på når vi planlegger 20 år fremover J

Nasjonaldager i Albania

 dag er det nasjonaldag i Albania; den første av to. Dagen i dag er et minne om slutten på 500 år under Ottomansk herredømme (1912). Dagen i morgen er en feiring av når den siste tyskeren dro fra landet etter 2. verdenskrig. Nå har det foregått en debatt om når den siste tyskeren dro fra landet. Historikerne har nå landet på at det var på morgenen den 29. november 1944 (kl 0500). Dermed har man beholdt to dager for feiring. Dette løser også et annet problem, venstre siden i politikken feirer en dag, høyresiden den andre.

Hvorfor drodler jeg

I denne bloggen vil jeg komme med små og store tanker som "rammer" meg. Jeg vil drodle om likt og ulikt!

Selv er jeg en evig optimist, tror på det gode og har lite å klage over. For tiden reiser jeg en del rundt, så det vil sikkert bli mye om mennesker jeg møter og tanker jeg gjør meg rundt det de sier og gjør. Når jeg reiser er jeg først og fremst ute etter å finne det som er annerledes enn i Norge, ikke for å finne ut at Norge er best, men for å ta med lærdom hjem om andre løsninger som kan være vel så bra som de vi har.  Det er to typer turister jeg er uenige med:
  1. De som reiser rundt og forteller at alt er mye bedre i Norge
  2. De som uansett hvor de er forteller om en tidligere tur.
Selv liker jeg å se det som er bra der jeg er, samt være til stede der, men her er man ulike :-)

Når man ser norske medier fra utlandet blir man også opptatt av hvor navlebeskuende vi er i Norge. Det finnes viktigere ting her i verden enn hvem som vinner "Skal vi danse" eller hvilken fotbalspiller som har mest vondt i kneet.

Vel, dette var en innledning og litt bakgrunn.  Kommer tilbake.