lørdag 22. februar 2014

Tyrkia sett fra Ankara Del 1


Jeg sliter med å lære meg Tyrkisk. Det går tungt. Så inntil videre er jeg avhengig av å lese to Tyrkiske aviser som utkommer på Tyrkisk, begge for tiden kritiske til statsminister Erdoğan.

 
Det som har skjedd i korte trekk:

17. desember 2013 arresteres en rekke mennesker tiltalt for korrupsjon, blant dem sønner av tre ministre. Sjefen for Halkbank (en statseid bank) har 30 millioner i skoesker hjemme.

Erdoğan skifter ut ti ministre, deriblant de tre med tvilsomme sønner.

Politi sparkes og nye lover kommer om domstolen, overvåkningspolitiet og nå sist om internett sensur.

I tillegg har det vært reale slåsskamper i parlamentet tre ganger de siste to uker.


Men statsministeren som fikk nesten 50% av stammene ved siste valg er ikke skuggredd:

«Hvis mitt parti (AK Partiet) får mer enn 40% ved lokalvalget er det folkets dom om at vi ikke er korrupt»

 
Så her kan man ikke annet enn storøyd å følge utviklingen; lokal valg 30. mars, presidentvalg i august, for første gang direkte, og så parlamentsvalg i 2015.

 
Det blir ikke en kjedelig dag er. Så får man heller leve med at politiet har fått utvidede fullmakter de neste 15 dager her i Ankara til å kunne stoppe biler å ransake uten mistanke.  Vel, jeg har kun hjelm og vernesko i bilen så det går vel bra.

 
Ha en fin søndag

Verden sett fra Ankara 23.02.2014


Det foregår et OL på den andre siden av Svartehavet. Maksimum en time med fly herifra. Men ingen er interessert. Tyrkia sendte 7 utøvere som ingen snakker om, men mine kolleger snakker storøyd om norsk OL engasjement!
 
Oppsummert er dette Norge de siste tre uker sett fra Ankara:

-       I Norge ser man på sport i arbeidstiden (nesten som her under fotball VM)

-       Folk ser deprimerte ut i gangene på jobben i Oslo når smøringen er feil. Temaet er oppe til debatt på TV hele kvelden.

-       Hva som skjer i Ukraina omtales først på side 5 i avisene så lenge det ikke er mange døde. Når folk blir skutt rykker Ukraina frem til side 1.  

-       Når det til slutt går godt, faller alle Nordmenn tilbake til hverdagen og jobber hard uten særlig sosialt småsnakk.

Jeg tror egentlig Tyrkerne liker oss best under OL; da viser vi både førleser og bedriver sosialt småsnakk.

Ellers er vel mitt forslag at man får et felles smøreteam som gjør alle ski like slik at man ser hvem som er den beste skiløperen og ikke tester hvem som har det beste smøreteamet. Ja da, jeg vet det er som å banne i kirken J

God søndag

tirsdag 1. mai 2012

Now the soles of my shoes are without any pattern. (and no diamonds)

Why, one a May 1st?

Because the celebration in Albania is not what it used to be.
1980s:
All pupils practiced weeks before the big day for marching and waiving with flags.   All grown up had to stay overtime and make practice for the same. The city was covered with flags and picture of the Big Leader Enver on May 1st.

2012:
All restaurants are full. People are having picnic in the park with their family, going to an exhibition showing possibilities for work and study or they are working; among other things by making new asphalt on the road to the park.
That’s why the soles of my shoes now are without pattern.

lørdag 11. desember 2010

Morgen i Gramsh


Jeg har alltid elsket å høre en by våkne. Dette har jeg gjort siden jeg som første gang var i Paris som tiåring, lå med vinduet åpent og hørte alt starte opp; gatefeiere,  vannet som ble spylt ut over gater og vann som sildret i rennesteinene.

Hotell Tomorr i Gramsh har to muligheter for rom valg, hvis du ikke regner med timesrommen i første etasje. Enten har du rom mot bakgården eller du har mot hovedgaten.  Bor du ut mot bakgården har du to hunder som bråker fra klokken 4. Ikke så galt. Bor du ut mot hovedgaten har du også gode muligheter for å våkne klokken 4. 

Først kommer søpletømmerne.  Det går ikke stille for seg, men rent og fin blir det.

Etter dette er unnagjort entrer drosjene rådhusplassen og stiller seg klar for dagens oppdrag.  Alle tester motorene ved og ruse en del ganger, ikke samtidig men en etter en. Det gjør jo at det ikke blir for stille. 

Skulle det bli stille kommer det alltid en lastebil som passer på å tute i alle kryss for unngå kollisjoner. Det er jo bare en liten detalj at det ikke er noen annen trafikk på denne tiden.  Er så vinden heldig kan du få med bønneropene fra moskeen, men da er jo klokken 5 og det er på tide å komme seg opp.

Løsningen er ganske enkel hvis man trenger søvn; man legger seg tidlig. Og egentlig er det ingen utfordring og noe å klage over. Hovedgaten i Gramsh stenges nemmelig for biltrafikk mellom 5 og 9 om kvelden. Etter det er det ikke noe særlig som skjer i byen. Så; tidlig i seng og tidlig opp. Enkel kulturtilpasning ;-)


tirsdag 7. desember 2010

Om Twitter og overvåking

I går gikk jeg forbi Dajti Hotell her i Tirana. Dette hotellet er kjent for å ha vært gjennomhullet og fullt av mikrofoner.  Under kommunist regimet måtte alle utlendinger bo her. Hvis du som albaner drakk kaffe mer enn en gang her ble du innkalt til sikkerhetspolitiet til en ”liten prat”. 

I dag er overvåkningen enklere. For en stund siden benyttet jeg en flyplasstaxi til flyplassen, var på et møte i Wien og dro tilbake samme dag. To dager senere skulle jeg til Norge. Jeg ringte igjen til taxisentralen. Alt vel, taxi skal komme. Så gikk det to minutter. Mobilen ringer og taxisjåføren er på tråden ”Er du sikker på at du skal ha taxi, du er jo i Norge”.

Vel,  da er det nok ofte noen som vet hvor jeg er fortsatt  J

Nå har jeg også begynt å Twittre. Først tenkte jeg dette var noe for politikere som likte korte beskjeder og forsøk på vervig av velgere. Men så viser det seg at mange tenker mer og legger link til en Blogg.
Vel, nå lar jeg meg frivillig overvåke på Twitter. Forskjellen fra før er nok bare at man på Twitter kan velge om man forteller hvor man er eller om man snakker sant. Men bare følg meg så får vi se om jeg forteller alt om hvor jeg er J

søndag 5. desember 2010

Søndag i Tirana

Denne uken har det regnet og mye av Albania er under vann. Jeg kom meg over broen på bildet før det var for sent. Få timer senere sto den to meter under vann. Derfor er det deilig når solen kommer tilbake og temperaturen stiger. En tur i parken er da ikke å forakte. Alltid mye folk på en søndag. Noen sitter å spiller Domino mens andre leser avisen, prater eller bare ser. I tillegg har vi jo de som gjeter dyrene sine. Jeg møtte en av dem på vei inn i parken. Nei her trenges ingen gressklipper.

Bra man har høy bil

De svingte inn i parken før resturanten

tirsdag 30. november 2010

Uten visa til Europa



Fra 15. desember 2010 trenger ikke albanere visa til Schengen området. Det var en stor dag for alle albanere når dette ble endelig vedtatt 8. november i år. Etter den tid har både Statsministeren, Utenriksministeren og Innenriks ministeren advart albanerne mot å tro at dette er en åpning for å emigrere. Er det grunn til bekymring? Meningene er delt blant albanerne selv.  På den ene siden har vi de som mener at de som ønsker seg ut alt er ute. Lovlig eller ulovlig. De som er igjen har et ønske om å være med på den oppsvingen som vil komme i Albania. På den andre siden har vi pessimistene som ikke ser at Albania utvikler seg fort og mener at den eneste fremtiden er å komme seg ut av landet.  

Albania er snart på full fart opp, så hvorfor dra :-)